Hentet fra Salsacubana
Det er etter hvert blitt mye snakk om de ulike stiler innen salsa: LA-stil, New York On 2, Casino osv. Mange er litt forvirret av alt dette, mens andre sier at de ikke bryr seg om alle disse tekniske greiene, og at de danser ganske enkelt salsa, punktum. Uansett kan det være greit å kjenne litt til hva disse begrepene handler om, og her følger en kort beskrivelse av de viktigste stilene og deres kjennetegn.
Men først litt historie: Salsa som dans har den samme opprinnelsen som musikken. Det er en blanding av elementer hentet fra Afrika, Spania og Frankrike som først oppsto på Cuba, for siden å bli videreutviklet i New York, i første rekke av innflyttede puertorikanere. I dag er det mange trinn og turer som brukes i de ulike stiler som kan spores tilbake til den tradisjonelle måten å danse bl.a. rumba og son. En viktig forløper til salsa er mambo. I dag er det ofte vanskelig å skille mellom salsa og mambo for skillelinjene er uklare, og ofte kaller man dansen og musikken mambo for salsa og omvendt.
Det som skiller de ulike stiler er først og fremst bevegelsesmønsteret – om en danser fra side til side, i sirkel, eller fram og tilbake langs en linje, og på hvilket slag i takten en tar de ulike trinn – en snakker om å danse på ener’n, toer’n, treer’n eller firer’n. Et annet element som varierer er hvorvidt en markerer alle fire slag i takten. I de fleste stiler tar man en «pause» på et av slagene ved at man ikke tar et nytt trinn, som regel på slag nr fire eller en, mens man i noen stiler markerer dette slaget med en «tap» (et lite spark). Til slutt varierer det også hvorvidt partnerne hele tiden holder hverandres hender og danser sammen, eller om de av og til slipper taket og tar solotrinn (kalt shines på salsaspråket).
New York stilen har etter hvert utviklet seg slik at det i dag finnes tre ulike stiler. Disse stilene ligner mest på det en opprinnelig kalte mambo, og mange sier også at New York stilen er mambo. De har til felles at en danser fram og tilbake langs en tenkt linje, og skifter retning på andre slag i takten, men varierer med hensyn til på hvilket slag man tar en pause. Den mest kjente varianten er trolig den som blir undervist av verdens mest kjente salsa instruktør, Eddie Torres. Den kalles ofte «New York 2». Her tar kvinnen et lite skritt framover med høyre foten på ener’n, før hun tar et lengre med venstre og skifter retning på slag nr to. Hun går tilbake på slag nr 3 og tar en pause på slag nr 4. En annen variant og som er den opprinnelige måten å danse mambo kalles «Ballroom mambo» (eller «mambo tipico»). Her markerer man en pause på slag nr 1 for så å ta direkte et skritt framover og skifte retning på slag nr to. Man går tilbake på slag nr 3 og 4, og tar en pause på slag nr 1. En tredje variant av New York stilen er utviklet av Angel «RazzMTazz» Rodriguez. Utgangspunktet er «ballroom mambo», men med mer innflytelse av hustle. I alle disse stilene er det en del bruk av shines (solotrinn).
Los Angeles stilen har til felles med New York stilen bruken av shines og at en i utgangspunktet beveger seg fram og tilbake langs en linje ved hjelp av «cross body lead». Den store forskjellen er at man her danser på ener’n, dvs. går fram og skifter retning på slag nr 1 i takten. De beste danserne innen denne stilen slik som Vazquez-brødrene har også mange akrobatiske elementer hentet bla. fra jazzballett hvor mannen løfter kvinnen opp i luften («lift») eller lar henne falle mot bakken ved hjelp av «dips» og «drops». Deres shines er gjerne også mer dramatiske enn de som brukes i New York stilen, og man sier derfor at stilen er flashy. Puerto Rico stilen er egentlig ikke en egen stil, men en samlebetegnelse for varianter av NY og LA stilene med mye bruk av shines, og danses både på ener’n og toer’n.
Den kubanske stilen blir gjerne kalt casino. Her beveger paret seg så og si aldri langs en linje, men går rundt i eller mot klokkeretningen. Grunntrinnene går heller ikke fram og tilbake som i de nordamerikanske stiler, men snarere fra side til side, eller litt bakover med begge bena. Første trinn blir som regel tatt på slag nr 1 eller 3 i takten, men det er fullt mulig å danse casino på toer’n slik man gjør i en rekke danser som har oppstått på Cuba slik som son, cha-cha-cha og mambo. Stilen man lenge kalte «the Cuban style» i USA var kjennetegnet nettopp ved at man tok første skritt på slag nr to.
Den kolumbianske stilen er den siste stilen av de mest kjente og utbredte. Her danser paret tett sammen fra side til side, og det er liten bruk av turer og svinger. Det er mest vanlig å danse denne stilen på ener’n mens en markerer slag nr fire med en «tap». Det er imidlertid ikke helt uvanlig å danse også denne stilen på toer’n, og med en tap på ener’n. Stilen er sterkt inspirert av cumbia-dansen fra Colombia, og det er vanlig å kalle grunntrinnene som går litt bakover og til siden for cumbia-trinn. Gode dansere kompliserer disse trinnene med å gjøre mange små, raske og komplekse bevegelser med føttene – en stil som kalles pegaito. Mer avanserte dansere inkluderer også kompliserte turer, og i tillegg trinn hentet fra boogaloo og pachanga.
Internasjonalt kan en se referanse til noen en kaller «the London style». Det er en mix av ulike stiler, men minner mest om Los Angeles stilen siden den danses på 1 og på en linje. I tillegg finnes det særegne stiler i Nederland hvor de bruker trinn som kommer fra en folkedans på Curacao, og i Israel hvor kreative dansere har satt sammen ulike elementer til en ganske original variant. Grensene mellom de ulike stilene er ofte uklare og flytende. Mange liker også å blande en eller flere slik at de får en «mixed/free style». De som sier at de bare danser «vanlig salsa» danser ofte en slags variant av den kolumbianske stilen med noen turer og trinn hentet fra andre stiler.